Debatten om bioteknologi

Den moderne bio- og genteknologien reiser en rekke politiske, moralske, etiske og til dels religiøse spørsmål. Er det for eksempel riktig å tillate kloning i enkelte tilfeller? Kan stamceller fra befruktede eggceller bidra til hjelp til alvorlig syke? Er det trygt å spise mat fra genmodifiserte planter?

Sauen Dolly var det første pattedyret som ble klonet fra en voksen celle, i 1996. (Foto: Roslin Institute)

Norge hadde i perioden 2001-2005 en av verdens strengeste bioteknologilover. Loven inneholdt blant annet forbud mot pre-implantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg, og la store begrensninger på norske stamcelleforskere, som måtte nøye seg med såkalte adulte (somatiske) stamceller og holde seg unna embryonale stamceller.

Flere norske medier satte bioteknologiloven på dagsorden i 2005 ved å skrive om den såkalte Mehmet-saken, som viste at en streng lov kunne føre til store negative konsekvenser for enkeltmennesker. Den norske bioteknologiloven ble endret i 2007, og det er nå åpnet for forskning på overtallige befruktede egg på bestemte vilkår, og for begrenset bruk av genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i kvinnens livmor (preimplantasjonsdiagnostikk). Det gir håp om at forskning på stamceller fra overtallige befruktede egg kan bidra til å finne metoder for behandling av alvorlige sykdommer som Parkinson, hjerteinfarkt, multippel sklerose, ryggmargsskader, demens, kreft og diabetes.

Når det gjelder genmodifiserte planter, foregår det en dragkamp mellom EU-landene og en gruppe land med USA i spissen. EU har vedtatt en mengde lover og regler som skal begrense bruken av genmodiserte planter i mat, mens land som USA, Argentina, Brasil og Canada, har en mye mer liberal praksis. USA-gruppen klagde i 2003 EUs forbudslinje inn for Verdens handelsorganisasjon (WHO), og antydet at de strenge reglene i Europa var utformet for å beskytte europeiske bønder mot konkurranse utenfra. I mars 2006 kom WHO med en foreløpig avgjørelse som frikjente den genmodifiserte maten og kritiserte EUs praksis.

Over 3400 internasjonale forskere, hvorav 25 nobelprisvinnere, har undertegnet en erklæring til støtte for bruken av genmodifisert mat. Disse hevder at motstanden mot gen-modifiserte organismer stort sett baserer seg på ”grunnløse påstander og manglende kunnskaper”.

Arbeidsoppgaver:

1. Søk etter artikler om ”Mehmet-saken” på internett. Hva hadde den med moderne bioteknologi å gjøre?
2. Hva er stamceller? Hva er forskjellen på adulte og embryonale stamceller?
3. Hva er preimplantasjons-diagnostikk? Søk på f.eks på KrFs hjemmeside etter en begrunnelse for partiets motstand mot teknikken.