Føre var-prinsippet

Føre var-prinsippet (The precau-tionary principle) beskriver hvordan politiske beslutningstakere og andre samfunnsaktører, også vanlige bor-gere, kan forholde seg til usikre virkninger av egne handlinger. På norsk er prinsippet oppkalt etter ordtaket «Bedre føre var enn etter snar».

Paul Berg: Føre var-prinsippets far.

I 1974 skrev den amerikanske forskeren Paul Berg et brev til tidsskriftet Nature, fordi han var bekymret over konsekvensene hvis genmodifiserte organismer (GMO) ved et uhell kunne slippe ut fra laboratoriet og begynne å formere seg i naturen. Brevet førte til at genteknologer i alle land stanset sine arbeider inntil det var utarbeidet retningslinjer for hvordan eksperimenter med GMO skulle utføres på en sikker måte. Berg ble dermed en av pionerene når det gjaldt bruken av føre var-prinsippet i moderne bioteknologi: Det er klokt å tenke over konsekvensene av en handling, før handlingen iverksettes.

I 2000 kom EU med en større utredning om føre var-prinsippet. Her heter det: «Prinsippet anvendes der vitenskapelige bevis er mangelfulle eller usikre, eller der forsknings-resultater er uten konklusjon og vitenskapelige vurderinger gir rimelig grunn til bekymring for at mulige skadevirkninger på miljø, mennesker, plante- og dyrehelse kan være uforenlig med EUs høye krav til beskyttelse.»

Den hittil grundigste gjennomgangen av føre var-prinsippet i et internasjonalt forum finnes i rapporten The Precautionary Principle, utarbeidet av UNESCOs World Commission on the Ethics of Scientific Knowledge and Technology (COMEST). COMEST har følgende definisjon på føre var-prinsippet:

"Når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden. Moralsk uakseptabel skade vil si skade på mennesker eller miljø som truer menneskers liv eller helse, eller er alvorlig og i praksis uopprettelig, eller er urettferdig mot nålevende og framtidige generasjoner, eller utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til de som rammes."

Føre var-prinsippet kommer til anvendelse blant annet når det eksisterer stor vitenskapelig usikkerhet, eller når scenarier eller modeller basert på vitenskapelig resonnement viser at skadevirkninger er mulige.

Hvis et genmodifisert næringsmiddel for eksempel inneholder spiredyktige frø, skal det i henhold til gentekno-logiloven vurderes ut fra en mulig miljørisiko. Etter en miljørisiko-vurdering skal en sikre at fremstilling og bruk ikke vil føre til skade på miljøet.

Arbeidsoppgaver:

1. På hvilke andre samfunnsmessige områder enn bioteknologien kan det være fornuftig å anvende føre var-prinsippet?
2. Søk etter informasjon om Paul Berg. Er han kjent for andre ting enn å ha vært "føre var-prinsippets far" i bioteknologien?